Stephanie Nilsen

Var på Gulskogen senteret i dag, så falt jeg pladask for disse Guess' skoene, de var så utrolig stilige at jeg nesten fikk hjertestopp når jeg så de. De ble kjøpt på Le`Mo.Ca.Sa og kostet 1200,- og jeg må si at jeg er utrolig fornøyd med innkjøpet på sko i dag. Kjempebehaglig å gå med og kledelig var de også, prøvde dem inntil et par antrekk, både jeans og skjørt, og må si at de var råstilige! 

Vad tycks? :)

Jeg er så forvirret. Klarer ikke å tenke klart, klarer ikke å fokusere. Føler meg helt ødelagt innvendig. Og det er ikke så lett å snakke, for jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare meg. Så jeg tar heller og skriver ut mine følelser på bloggen. Jeg føler jeg har gjort en stor feil, kanskje den største feilen jeg har noensinne gjort i mitt liv. Og jeg angrer meg noe så sinnsykt. Føler at jeg har gitt opp på noe utrolig bra, at jeg har latt noe som kunne føre til noe fantastisk, gå. Og jeg vet ikke hvordan jeg kom så langt. Alt var så bra, og jeg var så lykkelig og følte at alt var bra, helt til et visst punkt da alt ble et stort rot oppi hodet mitt i går kveld, og da klarte jeg ikke å tenke klart lenger.

Og jeg klarer ikke å finne ut årsaken, for det ble ganske mye strid i går og kanskje det gjorde meg forvirret. Men også det at jeg er redd for å kanskje bli såret igjen, jeg er redd for at ting skal bli seriøst, og da får jeg panikk og vet ikke hvordan jeg skal takle situasjonen. Og det endte jo såklart med at jeg bare snakket tull, hodet mitt ble fyllt av rot og rare tanker, og jeg er gjorde og sa ting som var helt ut i det blå, kanskje sa jeg det i panikk, jeg aner ikke. Og nå er alt ødelagt, alt er borte, kanskje det beste som har hendt meg. Den følesen jeg hadde i går, den er borte i dag, jeg føler meg bare helt tom innvendig.. 

Når alt dette skjedde i går, så begynte jeg bare å gråte, og jeg bare tenkte og drap meg selv innvendig med verdens tristeste kjærlighetssanger. Til slutt så sovnet jeg, for jeg var så sliten.. Og når jeg våknet i dag, så følte jeg at jeg var meg selv igjen, at jeg var en annen i går, og at jeg ble kontrollert til å gjøre ting som ble gjort. For jeg gjorde ingen annet enn å angre når jeg innså hva jeg hadde gjort og hva som hadde skjedd. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre av meg. Jeg er virkelig helt borte og jeg klarer ikke å tenke på noe annet. Jeg føler bare et stort tommerom inni meg, vil bare gråte, klarer ikke å holde meg seriøs, men det er ingen vei tilbake, og det må jeg godta. Jeg må virkelig lære min lekse og gjøre det beste ut av det.

Vet ikke helt hva mer jeg kan si enn at jeg vet hvor mine føleser er, og jeg vet at denne personen hadde gjort meg lykkelig for det har han allerede klart å gjort, å lyse opp mine dager og han er grunnen til at døgnrytmen min er gæren. Han er den jeg sitter oppe hele nettene for, for å vente på at han enten sender sms eller skriver til meg på facebook chatten, uansett hvor teit dette her høres ut som. Han var grunnen til alt, til min lykke, til mitt smil og til at jeg ønsket å være en bedre person. Jeg aner ikke hvordan han klarte det, for jeg har ikke kjent han så lenge uansett, men siden første gang jeg møtte han, så har jeg ikke klart å gjort annet å bare fallet mer og mer for han og hans personlighet. Han var rett og slett perfekt og han behandlet meg utrolig bra, og han var den snilleste jeg noensinne hadde møtt. Når det er sagt, så vil jeg si at jeg ødela noe som virket til å bli starten på noe bra, jeg angrer og jeg vil lære fra dette. Selv om det eneste jeg egentlig vil, er å ta opp telefonen og ringe han og prøve å gjøre alt bra igjen, men det er nå for sent, og det må jeg godta. 

Takk for meg.

Nå ligger jeg her og hører på The Cure, og skal snart sette på One Tree Hill. Er egentlig halvveis trøtt, men får vel ikke sovne før klokken blir 3-4 uansett, så skal ta meg en god dusj, rydde og litt sånn før jeg sovner tenker jeg. Vel, i dag har jeg sittet igrunnen veldig mye i bilen, men det er jeg jo vandt til, så det var ikke noe problem, bare koselig det. Jeg var nemlig i Elverum en tur først, hjemme hos Camilla og Frida(og deres foreldre, såklart), så når klokken ble rundt 18.30, så kjørte vi til Løten, på møte. Der var det mye kjente fjes og god stemning. Det var et utrolig sterkt møte, og man kunne virkelig se at folk mente det fra hjertet av, det de drev med, både når de talte og når de sang. 

Og for dere som ikke vet hvilket møte jeg snakker om, så er dette da et kristent møte. Planen min i kveld var egentlig å dra på fest nedi Sandefjord, men planen ble fort endret, så jeg endte opp på møte istedenfor. Og til dere som lurte, så nei, jeg ble ikke frelst. Har vært veldig svak for det tidligere, men i kveld klarte jeg å holde meg. Selv om det var et utrolig fint og sterkt møte. Menmen, det er alltid like koselig å være på møter, med tanke på at jeg er jo tross alt oppvokst med det, så det er ikke akkurat noe nytt for meg å være på møter. Men uansett, så var det egentlig ikke det jeg skulle blogge om. 

Møtet sluttet vel en gang mellom 21.00-22.00, er ikke helt sikker. Da kjørte vi hjemover, og var hjemme for ca. èn time siden. Sovnet selvfølgelig på veien ned, og ble vekt av min bror når jeg lå i min dypeste søvn. Jaja, sånn kan det gå, haha! Så ja, nå sitter jeg her og hører på musikk, straks dusje og OTH, nok en gang. Kos dere videre.

Jeg elsker musikk. Jeg er rett og slett utrolig avhengig av musikk. Kunne virkelig ikke levd uten det. Jeg kan høre egentlig på alt, bortsett fra musikk som skrillex og slikt, DET holder jeg meg langt borte ifra, det passer ikke helt min smak, for å si det sånn. Så jeg hører på punk, rock, litt metal, hip hop/rap.. Men uansett, jeg har en greie for countrymusikk, har alltid hatt det og det kommer jeg alltid til å ha det. Grunnlaget kan jo også være for at alle som er tater hører så og si bare på countrymusikk, så vi blir oppvokst med det, men uansett. Husker når jeg var 6-7 år, så elsket jeg Alan Jackson, og siden har jeg gjort det. Brad Paisley har også alltid vært en favoritt. Og mange andre artister, f.eks Travis Tritt og Shania Twain.

Grunnen til at jeg elsker countrymusikk, må være at når jeg ser bilder, filmer, CMA eller leser om countryartister, for den saks skyld, så føler jeg at jeg på en måte "kjenner" personene. Selv om jeg ikke gjør det, og de har ingen anelse hvem jeg er, så føler jeg det slik. Jeg blir glad når jeg ser en countryartist på tv, eller hører en countrysang på en eller annen film, eller andre steder. Jeg føler at countrymusikk passer meg som person og mitt liv. Men det er ikke bare menneskene i countrymusikken som er grunnlaget, men det er også blandt annet melodiene, gitarspillingen og selve musikken, men også tekstene. Jeg elsker lyrikken i countrymusikken. De synger om hvordan det virkelige liv er. Ikke noe fancy ferrari og lamborghini, store flotte hus, hollywood og brae damer, som den generelle verdensmusikken, som jeg alltid har likt å kalt "fjortiss-toppliste"-musikk. De synger om enkle ting, viktige ting. Selvfølgelig, mange av sangene handler om å sitte i en bar å drikke bort sine følelser med whiskey, men det er alltid en god historie bak disse sangene. 

Så enkelt og greit, jeg kunne ikke overlevd uten countrymusikk. ♥

Hva syns dere om countrymusikk?
Hvilken musikk liker dere best og hvorfor?

♥ People lie because they're afraid people might find out who they are before they find it out themselves.

♥  Never be dependent to anyone in this world because even your own shadow leaves you when you're in darkness.

♥ If what you see by the eye doesn't please you, then close your eyes and see from the heart.
   Because the heart can see beauty and love more than the eyes can ever wonder.

♥ What love we've given, we'll have forever. What love we fail to give, will be lost for all eternity.

Jeg holder på å ordne et nytt design, nok en gang. Syns bloggen ble litt kjedelig uten header, så jeg tenkte å være litt "kreativ" eller hva man kan kalle det, å beskjære et bilde av meg og legge inn sammen med en Mustang. Haha, jeg må si jeg elsker mustanger og andre amerikanske biler generelt, da. Så blir nok noen timer med photoshop og html. For headeren, som dere ser, er litt skurrete, så jeg skal prøve på nytt og prøve å få den mindre skurrete. Kanskje endre litt farger på bloggen, og selvfølgelig profilbilde. Kos dere videre!

Okei, så og si alle av oss har en facebook-profil. Mange har opp til flere tusen venner. Såklart, så kjenner vi ikke alle menneskene på våre vennelister. Jeg har nå laget meg en ny profil da, fordi jeg hadde mange venner som jeg ikke kjente. Folk fra Memphis, Nashville, Romania, England, folk fra alle stedene jeg har bodd/skoler jeg har gått på, alle i min slekt. Ja, jeg hadde da nesten opp til 1200 stk venner på min forrige profil. Dette er fordi jeg ikke har slettet noen av mine venner. Iallfall ikke uten grunnlag. Hvis f. eks, en person fra *whatsoever-land* som jeg aldri har sett før, eller snakket med, adder meg og begynner å mase skikkelig og skrive ting jeg ikke har interesse av å svare på, DA kan jeg slette dem. Men ellers så sletter jeg aldri noen fra mine venner, selv om jeg sjeldent snakker med dem.

I mitt tilfelle så har noen både blokkert OG slettet meg, uten grunnlag. Jeg har ikke gjort vedkommende noe som helst, har møtt vedkommende flere ganger, og har fått bra inntrykk av dem. Har virket som skikkelig hyggelig mennesker og vært kjempetrivelig å snakke med. Plutselig helt uten videre, blir jeg slettet fra dems venneliste, eller blokkert for den saks skyld. Ikke at jeg TRENGER å ha de på min facebook-venneliste, for Guds skyld, eller være venner med dem in real life heller, men det er en prinsippsak. Tanken på at de har gått inn på MIN profil, trykt på innstillinger og deretter trykt på "fjern fra venner" eller "rapporter/blokker", får meg til å tenke "hvorfor? hva har jeg gjort deg?". Dette er jo egentlig ganske morsomt, det må jeg innrømme, for jeg syns det er så teit. De kan iallfall gi meg en god grunn, noe jeg håper de gjør neste gang jeg møter på dem. *Mehehe*

Har dere noengang opplevd dette? Plagsomt eller forståelig?

Jeg føler meg så utrolig bra for tiden! Jeg føler meg lykkelig, glad og at alle problemer er ute av verden. Mye av det kan være at jeg har nylig blitt venner igjen med min gamle bestevenn. Vi snakker sammen hele tiden, og er litt loca også da. Også er det utrolig bra vær ute, våren er her mildt sagt. Jeg begynner å bli brunere, takket være solarium og brun 365. Jeg har ingen problemer i verden for tiden og jeg er kjempelykkelig for det. Jeg har herlige venner og en fantastisk familie som jeg elsker høyere enn alt på jord. Jeg skal ta ting som de kommer. Alt skjer med ett grunnlag, så det som er ment for å skje, skjer. Hvis ikke, så var det ikke ment for. Jeg fikk også vite en nyhet i dag, sjokkerte meg noe grusomt, men jeg ble også utrolig glad for vedkommende, herligste jenta mi, love you. 

Så ja.. Føler meg som... meg, igjen? Og takk Gud for det. ♥ Life is great!

Skal på en fest neste uke, i Sandefjord. En god venn av med fyller da 18 år, og det skal feires med måte. Nemlig med Rock n' Roll! Alt skal være tilbake på 1950-tallet, og jeg er... desperat(!!!!!) etter anntrekk. Jeg vet jo hvordan folk kledde seg på den tiden, men jeg trenger fremdeles hjelp. Noen som kan tipse meg på for eksempel hårfrisyrer, prikker/striper, rødt, svar, skinn, stoff, sløyfe, høye/lave hæler, krøller/slett hår. Men håret og sminken er egentlig ikke det største problemet, selv om jeg gjerne tar imot råd om det også. Men det største problemet er da antrekket. Skal det være kjole-antrekk og søtt eller gå litt mer for den "røffe" stilen, med rød leppestift/negler, stram bukse, skinnjakke, eventuelt røde high heels. Hjelp!!!!

Elsker denne sangen. ♥ Hva syns dere? Liker dere country?

God natt(morgen), alle sammen. Nå er jeg stuptrøtt og skal sove kjempegodt(håper jeg!).

Jeg har blitt hektet på et norsk band fra Valdres, som heter Staut. De synger på dialekt og har mye usakelige tekster, og første gang jeg hørte dem tenkte jeg "hva i alle dager er dette for noe musikk?!", men når jeg nesten måtte høre på dem, når alle brødrene mine har cd av dem i bilene sine, og jeg sitter ofte sammen med dem i bilen. Så da ble jeg hektet og har nå funnet ut at musikken dems egentlig i bunn og grunn er ganske bra og at Staut er flinke! Anbefales. Nå tenker dere sikkert som meg "whaaat", men for dere som liker sånn type musikk, så burde dere høre. Dere må høre teksten på sangen da, det er da den blir bra. Også er de fengende da.

Nå har jeg fikset nytt design på bloggen. Orker ikke å lage bilde-header, så det får jeg heller ta en gang siden da jeg har tatt nye bilder jeg kan bruke, har god tid og ikke for å nevne, selve motivasjonen til å begynne med photoshop. Så da ble det rett og slett en enkel header med navnet mitt, skygge rundt sidemeny, overskrift og innlegg. Og nytt profilbilde da Simple as that.

Vad tycks? For dystert? 

Uansett, nå sitter jeg her desperat etter å spille wordfeud, men folk er litt treig i natt. Oi, klokken er såpass mye ja. Haha, har ikke sett på klokken før nå, så da sover sikkert folk da, huffhuff. Ellers hører jeg på bra countrymusikk og slapper av. Føler meg litt forever alone da. Men ville skrive et "back on track" - innlegg, siden jeg ikke har blogget på en god stund. 

Pappa min og brødrene mine nå kommet hjem etter å ha vært borte i 9-10 dager. Må si det har vært stille uten dem, altså. Så er utrolig godt at de nå er hjemme igjen. Uansett, så kom pappa min med en gave til meg. Og et kort han har skrevet. Elsker pappaen min over alt i verdens.

Daddy's girl foralltid. 

"Til verdens vakreste prinsesse. Pappa er veldig glad i deg. Gratulerer med en forsinket valentinsdag datter mi" Ååååååååh, hvor søtt var ikke det? Elsker deg himmelhøyt, pappa min. My hero.  ♥  ♥  ♥  ♥ 

Jeg har forresten farget håret siden sist. Jepp, jeg klarte ikke å ha striper i håret lengre. Det er liksom ikke helt meg uansett hvor mange gang jeg striper meg.. Det ender alltid med at jeg farger meg mørk igjen kort tid etterpå uansett, så fra nå av skal jeg ikke klippe av meg håret så fort det begynner å vekse, og jeg skal heller ikke eksprimentere med bleking oppi hodet på meg heller.. Tror det er blekingen som gjør at jeg blir gæren i hodet, og får meg til å gjøre slike dumme ting. Mehehehe.